DIGITALE INNFØDTE OG DIGITALE IMMIGRANTER-DIGITAL KOMPETANSE I SKOLEN

Av Kjerstin S. Bruvold

I takt med den teknologiske utviklingen, preger, og i mange tilfeller overtar, den digitale verdenen samfunnets struktur og organisering, samt den enkeltes hverdag. På 20-30 år har hjemmedatamaskinen gått fra å være en kuriositet til allemannseie. 3 åringen legger puslespill på Ipad og bestemor må snart taste elektronisk ID for å sjekke hvor mange pilleglass hun har igjen på resepten sin. Samfunnet endres, raskt, og med det også hvilken kompetanse en trenger for å delta og handle i dagens samfunn.

Blikkene vendes mot skolene, henger de med?

Som Marc Prensky understreker; dagens elever har endret seg radikalt. I motsetning til sine lærer, foreldre, eller til og med eldre søsken, har de vokst opp med en digital hverdag der smarttelefon, ipad, ipod, datamaskiner er en naturlig og integrert del av livet, med konstant tilgang til www., og alt det bringer med seg av sosiale medier, spill og digitale informasjonskanaler og oppslagsverk. De har tilegnet seg en ny måte å håndtere- og bearbeide informasjon på. De er det han kaller «digitale innfødte». 

GAMLISER OG DIGITALE IMMIGRANTER

Resten av befolkningen, altså foreldrene, lærerne og andre født før 80-90-tallet, er enten «digitale immigranter» eller det Arne Krokan titulerer «Gamliser». Gamlisene er de som mimrer om den svunne tid med platespiller, og dans på lokalet med live band. Sannsynligvis har de fortsatt dreieskive på telefonen, og snakker om farge-tv som en nyvinning. Internett er farlig og et ikke-tema, så sant det ikke blir påtvunget dem gjennom offentlige tjenester. De har ikke lenger hverken ønske om- eller behov for å delta på dagens samfunnsarena.

«De digitale immigrantene» er de som, av ulik grad, tilpasser seg den digitale hverdagen, noen med mer fasinasjon og engasjement enn andre. De tar i bruk den nye teknologien og ser både fordeler og muligheter ved den. Men de må lære seg den digitale tenkemåten, de puster den ikke, og som både Krokan og Prensky påpeker; beholder de gjerne en del av sine ikke-digitale tenkemåter og vaner som f.eks. holde papiravis, skrive ut e-posten når de skal lese den, eller ringe for å spørre om e-posten har kommet frem. 

http://teachcreatively.wordpress.com/2011/02/06/social-media-and-digital-immigrants/

FOKUS OG KONSENTRASJON ELLER MULTITASKING

Digitale immigranter tilegner seg- og bearbeider informasjon på en mer omstendelig og tregere måte enn de digitalt innfødte, og snakker i følge Presky en annet og utdatert språk. Det er nettopp i disse forskjellene han mener den største utfordringen i dagens skole ligger; De digitale innfødte er vant til å motta og bearbeide informasjon raskt, gjerne med dunkende musikk i øret og siste episode av «Gossip Girl» på tv-skjermen - de kaller det multitasking. I følge Presky foretrekker de hypertekster, grafikken før verbalteksten fremfor etter, og jobber best nettverksbasert. Dette går lite over ens med de digitale immigrantenes fokus på tradisjonelle steg-for-steg-læringsteknikker, noe som kjeder og demotiverer den digitale innfødte. Men er det egentlig her skoen trykker i den norske skole?

ET LITE SKRITT FOR DET DIGITALE SAMFUNNET, ET STORT SPRANG FOR INSTITUSJONEN

Med Kunnskapsløftet 2006 ble digitale ferdigheter en av de grunnleggende ferdighetene, altså ansett som en del av kjernekompetansen og med det et av satsningsområdene i den norske skole. Nettgenerasjonen og den digitale verdenen inntok med det skolen for fullt. Men som Hauge og Lund påpeker i boken «Små skritt eller store sprang?»; heller skrittvis, fremfor i det store spranget som en forventet i lys av samfunnets digitale revolusjon. Samtidig representerer den digitale utviklingen i norsk skole, i følge Hauge og Lund, et enormt institusjonelt sprang i et historisk perspektiv. Skoler landet over har innført LMS som redskap for informasjon, kommunikasjon og undervisning. Skriving med blyant på papir blir gradvis erstattet med skjermbasert skriving, og et behov for nye oppgave- og vurderingsformer har oppstått i elevenes dreining fra konsumenter av digitalt innhold til produsenter og delere. Læreren skal ikke lære bort, men skal tilrettelegge og veilede eleven til å utvikle gode strategier for læring i det digitale informasjonssamfunnet. Men samfunnets krav og forventninger til lærerens- og ikke minst elevens digitale kompetanse matcher ikke realiteten.

INNFØDTE KJENNER IKKE SITT TERRENG

Kilde

For det å være digitalt innfødt er ikke det samme som å ha digital kompetanse. Tall fra den digitale leseprøven i PISA 2009 viser f.eks. at under 50 % av elevene mestret kildevurderingsoppgavene som ble gitt dem, og de norske elevene skårer under det nasjonale gjennomsnittet blant OECD-landene. Det hjelper ikke å være god i dataspill eller få mange likes på facebook når samfunnet forventer at du skal, fritt etter Ola Erstad; besitte både ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for å kunne mestre i det lærende samfunnet, eller som skissert i Monitor 2011; både beherske ferdigheter innen operativt bruk av IKT, kunne tilegne deg og behandle digital informasjon, kunne produsere og bearbeide digital informasjon, vise digital dømmekraft i tillegg til å kommunisere. Erfaringen er at dagens elever bare behersker en liten del av det kompetansemålene i læreplanen fordrer.

LÆRERNE MÅ LÆRE

Men får elevene den veiledningen de behøver? Og er dagens lærere, de digitale immigrantene, kompetent til å undervise i det nye paradigmet? ITU Monitor 2007 viste at lærere ikke hadde den kompetanse de trengte for å nytte digitale verktøy i undervisningen for å fremme læring, og ressurser og tid til kompetanseheving ble etterspurt av lærerne. Men tall fra Monitor 2011 kan tyde på at lærerne talte for døve ører. Bare 18 % av barneskolelederne sa seg helt enig i at skolen hadde gjennomført kompetanseheving knyttet til bruk av internett i undervisning og læring de siste fem årene, og over halvparten av lærerne for alle trinn krysset av for at de opplevde for lite pedagogisk støtte i bruk av IKT. Og i likhet med funnene fra 2007 er prøving og feiling fortsatt metoden som blir hyppigst nyttet for kompetanseheving av lærerne i 2011. Så ja, et kollektivt kompetanseløft blant dagens lærere er nødvendig, og det må øremerkes tid ene og alene til dette formålet. 
 

DIGITALE BREMSEKLOSSER?

Men et behov for kompetanseheving av dagens lærere er ikke ensbetydende med at de i kraft av å være digitale immigranter er digitale bremseklosser.  Faktisk kan det heller være en fordel å være digital immigrant fremfor digital innfødt. Immigrantene kjenner til mulighetene innenfor både nye og tradisjonelle læringsformer, og kan derfor sammenligne, og trekke ut det beste fra to verdener. De innfødte mangler den nødvendige distansen, de mangler immigrantens sammenligningsgrunnlag og utenfraperspektiv når de f.eks. skal vurdere hvilken læringsstrategi som er best, eller hvilken kilde en bør gå til. Nettet favner vidt, men det er fortsatt mye stoff som enda ikke er digitalisert. Ved ene og alene søke til nettbaserte kilder vil elevene gå glipp alternative kilder til utvikling av kunnskap og kompetanse. Det er heller ikke alltid gitt at digitale hjelpe- og læremidler er det beste valget. Er de digitale læringsressursene gode nok?  Et annet problem er at å lese digitale tekster på samme skjerm som en skal notere på, byr på mange klikk, og av erfaring, lettere frustrasjoner. Mange aktiviteter krever både to og tre skjermer om en skal få jobbet effektivt nok. Kan skolen tilby dette? Et godt eksempel på disse utfordringene er elevene ved Nordahl Grieg vgs. i Bergen, som skapte avisoverskrifter når de krevde lærebøker i papirformat etter å ha vært prøvekaniner i fylkeskommunens storsatsing på digitalisering av skolehverdagen. Immigrantene er ingen digitalbremseklosser fordi de stiller kritiske spørsmål og ser et behov for- og fordel av å ha en fot innenfor begge læringskulturene.

DIGITAL PANIKK: PÅLOGGET 24/7

Vi frykter at ungdommen totalt kan miste det digitale gangsynet uttaler Svein Westlye. For de digitale innfødte er ikke internett noe fremmed og skummelt. De er pålogget 24/7, og lever store deler av livet sitt på nett. Tanker, følelser, meninger, aktiviteter og bilder, av alt fra helgens utskeielser til deres førstefødtes første gisp etter luft, blir ukritisk publisert på www., uten tanke på at mye av det vil bli lagret der- for alltid.  Frykten for å være utenfor, gå glipp av noe gjør at den digitale innfødte aldri kan logge helt av. Det er som reklamen for Telenor Suveren dekning formidler; dekning handler om at brudekjolen får 5 likes før bruden har rukket å si ja! 

DIGITAL DANNELSE

Elevene drar med seg behovet for å være pålogget inn i skolehverdagen. Med ett øye på tavlen, hopper de mellom facebook, Wikipedia, Word, et spill, chatting med sidemannen, og klipper og limer inn en besvarelse før læreren har fått forklart oppgaveteksten. Som Ingunn Kjøl Wiig skisserer, med utgangspunkt i Arne Olav Nygard, mye av PC-bruken i løpet av skoledagen er slett ikke skolerelatert, og erfaringer viser at elevene trenger hjelp til å komme i gang, legge bort spill til fordel for å finne- og orientere seg i kilder for å få produsert noe selv. Så hvordan forholder skolen seg til disse utfordring? Jo, med kontroll og overvåkning fremfor å etablere en god moral og etikk. De stenger tilgangen til internett (forsøker i hvertfall), og bruker millioner på ephorus for å ta juksemakerne, fremfor å designe forståelsesorienterte oppgaver som ikke inviterer til juks. Skolen må lære elvene om opphavsrett, og drille dem i korrekt bruk av kilder. En må også i større grad flytte fokus fra sluttprodukt til prosess. En må dra inn de digitale arenaene elevene nytter og med det ferdigheten de besitter elevene inn i klasserommet, men samtidig huske at digitale ferdighet innenfor noen avgrensede områder, ikke utgjør en helhetlig digital kompetanse.

Kilder:

Arnseth H. A.,Kløvstad V., Ottestad G., Hatlevik O., Kristiansen T. (2007): ITU Monitor 2007, Universitetsforlaget. Hentet fra: http://www.itu.no/ITU+Monitor+2007+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRnQZp.ips (tatt ut 11.01.13)

Egeberg G., Guðmundsdóttir G. B., Hatlevik O. E., Ottestad G., Skaug J.H., Tømte K. (2011): Monitor 2011: Skolens digitale tilstand, UniPub. Hentet fra: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf (tatt ut 11.01.13)

 

Erstad, Ola (2010): Digital kompetanse i skolen. 1. utg., Oslo, Universitetsforlaget. Tilgjengelig fra Universitetsforlaget

Hauge, Trond Eiliv og Lund, Anders (red.) (2012): Små skritt eller store sprang?: om digitale tilstander i skolen., Oslo, Cappelen Damm

Krokan, Arne: Gamliser, digitale immigranter og innfødte. Hentet fra: http://arnek.wordpress.com/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/ (tatt ut 11.01.13)

Læreplanen Kunnskapsløftete 2006. Hentet fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/Artikler/Mer-om-Kunnskapsloftet/ (tatt ut 11.01.13)

Læreplanen Kunnskapsløftet 2006: Grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/ (tatt ut 11.01.13)

PISA 2009: Hentet fra: http://www.pisa.no/pisa2009/era/index.html (tatt ut 11.01.13)

Prensky, Mark(2001): Digital Natives, Digital Immigrants. Hentet fra: http://www.marcprensky.com/writing/prensky%20%20digital%20natives,%20digital%20immigrants%20-%20part1.pdf (tatt ut 11.01.13)

Telenor Suveren Dekning, Reklamefilm: http://www.youtube.com/watch?v=1zzSdkCLRng (sett 11.01.13)

Westlye Svein (2010, 7. oktober): Sliter den digitale immigranten? Kronikk Stavanger Aftenblad. Hentet fra: http://web.retriever-info.com.ezproxy.hit.no/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=02000920101007F220B17D24C3F1C3E15DA5D18DB55C99&serviceId=2 (tatt ut 11.01.13)

Wiik Ingunn(2010, 8 april): Arne Olav Nygard på Dei gode døma Hentet fra: http://tanketraader-ingunn.blogspot.no/2010/04/arne-olav-nygard-pa-dei-gode-dma.html (tatt ut 11.01.13)