Bruk av sosiale medier og web 2.0 i undervisningen er et
hett tema. Det er på tide at fokuset skifter fra hvorvidt vi skal ta disse
plattformene i bruk i skolen, til hvordan vi skal utnytte muligheten de gir.
DET DIGITALE SAMFUNNET
Samfunnet har endret seg, raskt, og
radikalt. Det har stupt ut av industrisamfunnets samfunnsforståelse inn i en
digital tidsalder der nye former for samhandling og læring er gjeldende. Elevene
har også endret seg, de er født med mobil på nattbordet og ipad på sengen, de
er digitalt innfødt, online med resten av verden. Lærerens kunnskapsmonopol er
lagt ned, og vi har gått fra knapphet på informasjon til overflod, fra det å
lagre og overføre en håndterlig mengde kunnskap til å måtte sortere, finne frem
i, vurdere, velge ut og anvende kunnskap.
Næringslivet trakter ikke etter dem
som er flinke til å pugge og hoste opp fakta, men dem som kan samhandle, bygge-
og arbeide i digitale nettverk og beherske nye digitale teknologier og
tjenester, altså dem som Arne Krokan titulerer nettsmarte.
FOR MOST PEOPLE, SCHOOL IS THE LAST TIME THEY WILL EVER BE EVALUATED ON INDIVIDUAL EFFORT–Lawrence Summer 2012
Krokan påpeker at skolens viktigste
oppgave er nettopp å utdanne gangs
mennesker, samt forberede og gjøre dem i stand til å videreutvikle
samfunnet. Med Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter innført i skolen som en
grunnleggende ferdighet, altså ansett som like viktig som det å kunne lese,
skrive og regne, og i St.mld.: Motivasjon-Mestring-
Muligheter, ble økt motivasjon gjennom IKT fremhevet.
Samtidig er det lite fokus i planverket
på hvordan digitale tjenester kan endre både undervisningen og ikke minst
læreprosessene for utvikling av ny kunnskap, og hvilken kompetanse dette kreves
av både lærere og rektor. I stedet nyttes det Krokan kaller for verktøysmetaforer for hvordan denne
kompetansen skal utvikles, og praksisen blir redusert til at leksen skrives i Word
i stedet for i kladdeboken, og leveres i mapper på skolens LMS fremfor på
lærerens kateter. Læreplanen bygger fortsatt på industrisamfunnets
samfunnsforståelse, og den digitale ferdigheten er tilfeldige innslag, og hverken
integrert i kompetansemålene eller differensiert i forhold til klassetrinn.
Skolens styringsgrunnlag er ikke tilpasset det digitale nettsamfunnet, og som
Andreas Lund påpeker, gir dette en begrenset forståelse av de mulighetene Web 1-
og 2.0 gir for både kunnskapsutvikling og læring.
DET ER IKKE TEKNOLOGIEN SOM SKAPER REVOLUSJONEN, MEN AT VI BEGYNNER Å ARBEIDE PÅ ANDRE MÅTER -Clay Shirky
Teknologiske forutsetninger for å
skape nyere og mer effektive læreprosesser finnes, og kan legge til rette for collaborative dialogiske prosesser, som
fremmer læring, men dette krever et paradigmeskifte
i følge Petter Kongsgården. Som Krokan fremhever, det er
investert store summer i IKT i skolen, uten at det viser den store effekten. Tall
fra den digitale leseprøven i PISA (2009) viste at under halvparten av elevene
mestret kildevurderingsoppgavene de ble gitt, og at de norske elevene lå under
gjennomsnittet for OECD-landene. Monitor 2011s undersøkelse om Skolens digitale tilstand fant betydelige
og bekymringsfulle variasjoner i elevenes digitale kompetanse. Videre ble det
fremhevet at elevene hadde god trening i å bruke digitale verktøy, men at disse
ikke var utviklet for læring og undervisning, og at elevene trengte hjelp i
form av støtte og motivasjon for å kunne ta i bruk digitale medier og verktøy
som var utviklet med læring som hensikt! I samme undersøkelse oppga hele 45 % av elever
ved 2. trinn på videregående at «data forstyrret dem på skolen».
Heller ikke studien Effektivt
användane av IT i skolan fant automatisk
læringseffekt av IKT-bruk i skolen, men kunne påvise tydelig positiv
læringseffekt når teknologien ble integrert i en pedagogisk sammenheng.
Det er tydelig at læring ikke
fremmes ved alene å ta i bruk IKT innenfor de gamle rammene for organiseringen
av læring, selve læringsprosessen må endres, og i Krokans Smart læring, skisseres hvorfor:
WIRED FOR DISTRACTION:Å ARBEIDE MED OG MOT VÅRE GENER
Forskning viser at vi er genetisk
disponert for å bli avbrutt, altså multitaske.
Vi er skapt som jegere, konstant på hugget, ventende på en fare. Men da villdyrene
sluttet å være en trussel, utviklet mennesket en viktig egenskap: å konsentrere
seg dypt om en lineær tekst eller oppgave. Denne ferdigheten er kommet under
alvorlig press med den digitale teknologien der informasjonsstrømmen er
utømmelig, inntrykkene enorme og mulighetene uendelige. Glemte instinkter er
vekket til live og den digitale jegeren er gjenfødt, alltid på hugget, alltid
klar til å takle raske endringer, klar til mulittasking, ikke uventet på
bekostning av de gamle monotasking-dydene
som på nye måter må oppøves. Læreren må både oppfordre elevene til å mestre multitasking, men også
etablere innsikt i når monotasking er mest effektivt for godt læringsutbytte. Så
med dette i mente, hvordan kan vi legge til rette for mer og bedre læring hos dagens
elever?
Noen sverger til å stenge
distraksjonen ute, men det digitale villdyret går gjennom vegger, og digitale
distraksjoner finner vei inn i klasserommet gjennom trådløse nettverk. Saken er
at det er nettopp dette villdyret elevene må beherske når de går ut av
skoleporten, både på fritiden og i kommende yrkesliv, og derfor må skolen forholde
seg til det og ta de digitale jegerne, de digitalt innfødte, på alvor
HVORDAN LÆRER DEN DIGITALT INNFØDTE?
Studier av hvordan digitalt
innfødte lærer, viser at digitale tjenester spiller en viktig rolle i læringen.
For de digitalt innfødte besitter ikke kunnskap, men søker den, alt fra
strikking til gitarspill læres gjennom instruksjonsvideoer på Youtube.
Samhandling og lederskap trenes opp gjennom online dataspill, og gjennom
blogger og sosiale medier kommuniserer og deltar de i den offentlige sfære.
Gjennom deling, samhandling og nettverksbygging
gjør de digitale innfødte hverandre smartere, mer kompetente, og i stand til å
løse oppgaver og utfordringer de ikke mestret på egenhånd. De digitale
tjenestene har endret de unges sosiale samhandling, måten å lære- og utvikle ny
kunnskap på. Skolen må, i Hatties ånd, la større grad av undervisningen ta
utgangspunkt i dagens elever, hva de kan og hva de må lære, enn generasjonene
som vokste opp med begrenset informasjonsflyt.
IKKE ENTEN– ELLER, MEN BÅDE– OG
Hvis
IKT skal fremme læring, kan den ikke nyttes som et verktøy til å støtte opp
under de tradisjonelle lære- og arbeidsformene, men til å fremme en digital
praksis der en endrer arbeidsform og nytter de digitale tjenestene der det er
formålstjenlig. Ved for eksempel bruk av omvendt undervisning, frigjøres tid til
drøfting og samarbeid rundt problemstillinger og oppgaveløsing. Ved samskriving
i wikipedia eller Google Docs får en produsert tekst i sammen med andre i samtid.
Og ved publisering og kommentering av bloggtekster, motiveres elevene til å
skrive for andre og får utvidet sine perspektiver gjennom kommentarer og
vurderinger fra medelever. Ved å sette eleven i fokus for læringen, vil en også
automatisk ivareta målet om tilpasset opplæring.
ENDRING PÅ FLERE NIVÅ
Endring må til for å utnytte
læringspotensialet i de digitale tjenestene, men dette krever innsats fra alle
nivåer i utdanningssystemet. Kompetansen må heves for å se muligheter og være
bevisst utfordringer med de digitale tjenestene. Nye arenaer for læring og
utvikling av kompetanse må skapes, både for lærere og skoleledere. I dag finnes
en slik arena i Del og bruk, et nettsamfunn initiert av ildsjeler. Her deles og
reflekteres det over erfaringer og skapes en samhandlingsarena som gjør at vi
lærer raskere. Men om en skal få til gode endringsprosesser og utvikle nye
læringsstrategier, er det ikke nok med å løfte frem ildsjelers iherdige kamp i
utprøving og endring av praksis. Som Kongsgården konkluderte i sin forelesning
ved HiT: Utfordringen ligger mer i et endret læringsperspektiv og utdanning enn
anvendelse av IKT. Den digitale jegeren er kommet for å bli!
Kilder:
Egeberg G.,
Guðmundsdóttir G. B., Hatlevik O. E., Ottestad G., Skaug J.H., Tømte K. (2011):
Monitor 2011: Skolens digitale tilstand, UniPub. Hentet fra: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
(tatt ut 11.01.13)
Hattie John: http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
(lest om i Krokans Smart læring, og
omtalt i Kongsgårdens forelesning)
Kongsgården
Petter: Gjesteforelesning, IKT 302: Utfordringer
og muligheter for å skape et IKT-støttet læringsmiljø. Høgskolen i
Telemark, 24.04.2013
Krokan
Arne(2012): Smart Læring- Hvordan IKT og
sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget, Bergen
Lund, Andreas:
Krokan Arne(2012): Smart Læring- Hvordan
IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget, Bergen s. 143
Læreplanen Kunnskapsløftet 2006: http://www.udir.no/Lareplaner/ (tatt
ut 31.05.2013)
MFS (2007): Effektivt användande av IT i skolan. Stocholm: Myndigheten för
skolutveckling. , hentet fra http://www.skolverket.se/om-skolverket/visa-enskild-publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolbok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FRecord%3Fk%3D1906
(tatt ut 07.03.2013)
Shirky Clay: Krokan Arne(2012): Smart Læring- Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring.
Fagbokforlaget, Bergen s.147
Stortingsmelding
22 (2011): Motivasjon- Mestring-
Muligheter: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251
(tatt ut 31.05.2013)
Summers
Lawrence: Krokan Arne(2012): Smart
Læring- Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget, Bergen
s.194
Illustrasjoner:
Bilde 1: Vintage Social Networking: http://readwrite.com/files/vintage-social-networking.jpg
(tatt ut 31.05.2013)
Bilde 2: Digital
innfødt: http://rosablogger.files.wordpress.com/2012/05/41737713.gif
(tatt ut 31.05.2013)
